Jumpers knee

Hvordan oppstår Jumpers knee?

Vi vet at jumpers knee stort sett opptrer hos utøvere som løper og hopper mye i trening og konkurranse. Lidelsen kan komme akutt etter et hopp eller fraspark eller komme snikende. Om den opptrer akutt så er dette sannsynligvis som et resultat av lengre tids overbelastning, og den akutte hendelsen var det som skulle til for å trigge symptomene.

Det er viktig å ikke utelukke at en delvis avrivning av senefibre i en forbindelse med en akutt skade kan være med på å aktivisere smertefibre slik at belastning blir smertefull i en periode etterpå. Ved mangel på avlastning i denne reperasjonsperioden, så kan dette resultere i overbelastning på vevet slik at skaden forverres.

Overvekt er også en medvirkende årsak til utvikling av seneplager i kneet. Det er ikke kun idrettsutøvere som kan få jumpers knee plager. Også vanlige mosjonister eller mennesker som ikke trener kan utvikle skade i det samme vevet av ulike årsaker. Smertebilde da er ofte smerter ved trappegange eller når man setter seg ned på huk.

Hvor gjør det vondt ved jumpers knee?

Normalt vil det gjøre vondt rundt kneskjellet ved belastning. 9 av 10 for skaden i den delen av senen som fester seg på leggbeinet, dvs på nedsiden av kneskjellet. I de resterende tilfellene så sitter smerten på oversiden av kneskjellet.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles basert på en vurdering av pasientens symptomer. Det er typisk at det gjør vondt når man går i trapper, spesielt nedover, eller nedover bakker. I tillegg så vil det kunne være smertefullt å drive med løping og hopping. I noen alvorlige tilfeller så kan det også være vondt å gå eller reise seg opp fra en stol samt sette seg på huk. Mange opplever at man kan løpe av seg smertene i begynnelsen, men etterhvert som skaden forverres så vil kontinuerlig belastning gjøre smertene mer og mer tydelige.

Hvilke behandlingsalternativer finnes?

For det første så er det viktig å unngå den aktiviteten som skapte problemet. Om det er snakk om løping eller hopping, så må man i samråd med en kiropraktor eller trener justere belastningen som senevevet utsettes for. I noen tilfeller kan dette bety fullstendig avlastning, i andre tilfeller kan det bety redusert treningsbelastning eller alternativ trening.

Trykkbølgebehandling er et alternativ for deg som har forsøkt annen behandling uten varig effekt. Behandlingen er mest effektiv på kroniske lidelser, og benyttes derfor ikke ved akutte senebetennelser eller smertetilstander.

Etter en 3-5 behandlinger med trykkbølge skal senestrukturen bygges opp igjen. Da er det trening som gjelder.
Ved kroniske senebetennelser så benytter vi en metode som kalles dry needling. Man fører da en akupunktur nål under ultralyd veiledning inn mot skaden og perforerer senen 10-20 ganger. De små microskadene som oppstår i vevet stimulerer imunforsvaret i så stor grad at senen lettere bygges opp igjen til normal styrke.

Det kan også være aktuelt å vurdere biomekaniske forhold i ankel og kne i arbeidet med å behandle jumpers knee.

Hva med trening?

I en akuttfase av en senebetennelse så er det alltid ro og hvile som gjelder. Om man tar de nødvendige forhåndsregler og beskytter skadestedet tilstrekkelig så er det stor sannsynlighet for at man blir helt frisk igjen etter 2 uker uten behandling verken fra lege eller kiropraktor. Da skal man verken trene eller benytte kroppsdelen som er skadet uvettig på jobb eller på fritid.

Hvis plagene ikke går over etter et par uker og smertene vedvarer så er det stor sjans for at man trenger ytterligere stimulering for å bli bra. Hos kiropraktor vil du etterhvert bli bedt om å begynne med et eksentrisk treningsopplegg. Dette er en treningsform hvor man kun benytter bremsefasen i treningen. Kiropraktoren din vil kunne veilede deg i dette. Dette er den mest effektive og veldokumenterte behandlingsformen ved kroniske senebetennelser,  trykkbølger og dry needling. Er du usikker på hva som er problemet med kneet ditt, bestill deg en time hos kiropraktor. Kiropraktoren tar sykehistorien din, utfører en nøye undersøkelse og finner ut hva som er det beste for deg. Ved behov kan kiropraktoren henvise deg vidare til røntgen eller MR.