Prolaps ischias skiveutglidning
Ofte brukes prolaps / isjias / skiveutglidning som betegnelser for samme lidelse. Det som menes er at en mellomvirvelskive har blitt skadet slik at den myke kjernen presses ut og kan føre til smerter i rygg og ofte også ned i beinet.
Prolaps ischias skiveutglidning
Et prolaps er i utgangspunktet helt ufarlig og en veldig vanlig tilstand. Mange av de menneskene du møter hver dag, og som ikke har vondt i verken rygg eller nakke, har prolaps. Smertene kommer først når prolapset kommer i kontakt med dura mater, en hinne som omgir ryggmargen, eller med en nerverot.
Hvor finner vi mellomvirvelskivene?
Som ordet beskriver, finner vi mellomvirvelskivene i ryggen og nakken mellom hver av ryggvirvlene. For å tillate bevegelse mellom virvlene så danner hver virvel flere ledd med både virvelen over og under seg selv. Mellom hver virvel finner vi skivene. Disse er bygget opp av kraftig fiberbrusk og en myk kjerne(nucleus). Skivene er festet til virvlene med kraftige leddbånd som er med på å stabilisere ryggraden og beskytte ryggmargen.
Hva skal vi med mellomvirvelskiver?
Mellomvirvelskivene er designet på en slik måte at de kan både tillate stor beveglighet og ta imot kraftige støt og belastninger. På denne måten gir skivene oss en rygg som er bevegelig og fleksibel. For å sikre at skivens celler hele tiden vedlikeholdes, så må den beveges. Skiven fungerer nesten som en svamp. Når trykket øker på skiven ved at vi sitter eller bøyer oss fram, så trykkes skiven noe sammen og væske siver ut av cellene(dette må ikke forveksles med det samme som skjer når skiven brister og det dannes et prolaps). Når skiven avlastes, f eks når vi beveger oss eller ligger, så siver væske inn i bruskcellene igjen. Da tar denne væsken med seg næringsstoffer som bruskcellene trenger for å vedlikeholde og reparere skaderpå bruskcellene og i vevstrukturen. Denne prosessen kalles osmose.
Hvordan skades mellomvirvelskivene?
Skader på mellomvirvelskivene kan i stor grad tilskrives alder og slitasje. I tillegg vil arvelige faktorer spille en rolle. Det er vanlig at en MR, CT eller røntgenundersøkelse på en frisk voksen person degenerative forandringer(slitasje) i rygg og nakke, selv om personen ikke er plaget med smerter i rygg og nakke.
Vedvarende ensidig belastning med f eks mye sitting i jobbsammenheng, og framoverbøyde og roterte arbeidsstillinger kan være en faktorer som kan skade mellomvirvelskivene. Trykket på skiven øker og fibersbrusken som danner skivens ytterkant kan gradvis brytes ned, noe som gjør skiven utsatt for skade.
Trenger jeg å ta MR eller røntgen av ryggen?
Vanligvis er dette ikke nødvendig.
Er man usikker på om diagnosen er riktig, og man mistenker annen og mer alvorlig sykdom, kan det være lurt å ta en MR. Vanligvis vil diagnosen være ganske tydelig for fysioterapeuten eller kiropraktoren ut fra sykehistorie og funn i den kliniske undersøkelse.
Hva med trening og fysisk aktivitet?
Det er viktig å komme seg raskt på beina når man har fått et prolaps som gir smertefulle symptomer. Det er vanlig at denne lidelsen gir mest symptomer når man sitter lenge stille, mens det ofte letter noe når man står og går. Det er ikke lurt å trene hardt eller f eks løpe i startfasen. Et godt tips er å gå turer i skog og mark. Ellers kan forsiktig styrketrening også være et godt alternativ.
Hva kan kiropraktoren din i Austevoll gjøre for deg?
Kiropraktoren din i Austevoll kan gjennom en samtale, en grundig undersøkelse og sin erfaring, stille en diagnose for smertene dine. Selv om mange tenker at de har prolaps med en gang de har ryggsmerter og strålesmerter i beina, kan det være flere årsaker til smertene. Smertene kan komme av andre strukturer i ryggen som for eksempel fascettleddene, eller så kalla triggerpunkt i muskulaturen. Triggerpunkt kan for eksempel også gi strålesmerter nedover beinet. En god diagnose er viktig for å finne ut hva som kan gjøres for deg, og hva du bør gjøre og ikke gjøre.