Ryggsmerte

Ubehaget kan være lokalisert i korsryggen, brystryggen mellom skulderbladene, brystkassen, ribbene eller i nakken. Ofte mangler det en klar årsak til smertene og det er stor variasjon i hvordan plagene oppleves fra person til person.

Mange faktorer påvirker smerteopplevelsen, blant annet stress og søvnproblemer, arbeidsmiljø, ytre belastning, tanker og følelser. Dette kan derfor også bidra til å opprettholde ryggplagene og er viktig å kartlegge. Det at du har mye vondt betyr ikke nødvendigvis at du har en stor skade eller at du må leve med disse smertene resten av livet.

Er det farlig å ha vondt i ryggen?

Selv om det kan være svært ubehagelig og smertefullt å ha vondt i korsryggen er det vanligvis ikke alvorlig, og som oftest går det over av seg selv i løpet av et par uker. Om smertene varer mer enn 12 uker, kalles de gjerne kroniske eller vedvarende ryggsmerter. Dette betyr bare at man har mer langvarige plager. Noen ganger er det ikke mulig å finne ut nøyaktig hva som forårsaker smertene, men i mange tilfeller kan det være en kombinasjon av ulike faktorer.

Hva kan være årsaker til ryggsmerte?

• Forstrekning av ryggmusklene, for eksempel etter tunge løft, eller brå bevegelser.
• Uhensiktsmessige og statiske stillinger, for eksempel etter å ha sittet eller stått lenge i en positur som belaster musklene rundt ryggraden.
• Slitasje på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) slites og tørker ut. Dette er en normal prosess hos alle mennesker.
• Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps. Mellom hver ryggvirvel ligger det bruskskiver som fungerer som støtavlastende puter for ryggen. Disse bruskskivene består av en geleaktig kjerne og en hard fibrøs hinne.
• Noen ganger kan bruskskivens hinne slå sprekker og det danner seg et prolaps ved at noe av kjernematerialet siver ut. Om prolpaset berører en av ryggens nerverøtter kan det oppstå smerter i korsryggen og i mange tilfeller stråle nedover ett eller begge bena.
• Andre og mindre vanlige årsaker til ryggsmerte kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Ved slike tilfeller er det viktig at du følges opp av fastlege og/eller sykehusspesialist.

Hva kan du gjøre selv?

Dersom du opplever smerter i ryggen er det svært gunstig om du klarer å hode deg aktiv, fremfor å sitte stille eller holde sengen. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt for en rekke muskel- og skjelettsmerter, inkludert ryggplager.

Hva slags ryggplager kan vi hjelpe deg med?

Vi utreder og behandler de fleste typer ryggsmerter. Om det er behov, kan kiropraktoren henvise til bildediagnostisk undersøkelse, som røntgen eller MR, og i tillegg sykmelde dersom det vil være aktuelt.

Eksempler på noen av behandlingsmetodene er:

• Informasjon og forklaring
• Tilpasset og veiledet trening og aktivitet
• Leddmobilisering og leddmanipulering fra kiropraktor
• Nervemobilisering
• Behandling av muskulatur
• Nålebehandling (dry needling)
• Tøyninger
• Mental trening og andre kognitive tilnærminger
• Rygginjeksjoner
• Såletilpasning
• Henvisning til fastlege eller legespesialist for optimal smertelindring ved behov

Hva er prognosen for ryggplager?

De fleste som opplever en akutt ryggsmerte er bedre innen 6-8 uker. En positiv innstilling til at det trolig vil bli bedre har vist seg å gi bedre prognose.

Dessverre vil de fleste som har opplevd en «ryggepisode» oppleve dette en eller flere ganger senere i livet. Ved mer sammensatte og langvarige problemstillinger tar det ofte lenger tid å bli bra, og det kan være behov for samarbeid med andre yrkesgrupper.